Norge har den høyeste insidensraten for kreft i EU+2-land, med økte forekomster av melanom og kolorektal kreft. Kreftdødeligheten var lavere enn EU-gjennomsnittet i 2021, med en reduksjon på 23 % for menn fra 2011 til 2021 – det høyeste tallet i Europa. I 2023 levde 6 % av befolkningen etter å ha fått en kreftdiagnose, en økning på 21 % fra 2010 til 2020.
Risikofaktorene for kreft er lave i Norge, med en andel som røyker daglig på 7 % i 2023 – det nest laveste tallet i Europa. Antallet snusbrukere er doblet i løpet av det siste tiåret, og alkoholforbruket har økt i kjølvannet av pandemien. Mer enn halvparten av voksne nordmenn har overvekt eller fedme, med merkbare forskjeller. Blant kvinner er forekomsten av overvekt 30 % høyere hos kvinner med lavere utdanningsnivå enn kvinner med høyere utdanningsnivå.
Norge har tre screeningprogrammer for bryst-, livmorhals- og tarmkreft. Deltakelsen i brystkreftscreening økte til 76 % i 2022 etter å ha sunket under pandemien, mens deltakelsen i programmer for livmorhalskreft holdt seg stabile ved omtrent 70 %. Et landsdekkende screeningprogram for kolorektal kreft ble startet i slutten av 2022 og pågår. Norge har innført hjemmetester for humant papillomavirus, screening for lungekreft og planlegger å øke bruken av screeningprogrammer med et sterkere fokus på teknologi og KI.
Norge står overfor en mangel på helsepersonell per krefttilfelle til tross for at landet har mer helsepersonell enn EU-gjennomsnittet. Ventetiden for operasjoner og legetimer i forbindelse med kreft ble lengre fra 2018 til 2023, til tross for betydelig investering i avbildnings- og strålebehandlingsutstyr. 78 % av menn og 77 % av kvinner overlevde kreftsykdommen i fem år eller mer i 2023. Helsedirektoratet prioriterer kreftbehandlingskvalitet via 24 retningslinjer for behandling, 26 pasientforløp og 12 nasjonale registre. Det regnes med at 13 % av alle helsekostnader fra 2023 til 2050 vil skyldes kreft.
Norge har lenge prioritert kreftbehandling med et robust register og helhetlige strategier. Kreftregisteret ble grunnlagt i 1953 og har blitt utvidet med årene. I dag inkluderer det nasjonale screeningprogrammer for bryst-, livmorhals- og kolorektal kreft. Kreftregisteret har et nesten fullstendig register som strekker seg helt tilbake til 1953, med en beregnet fullstendighetsgrad på 98,7 % for perioden 2019 til 2023. Norges nasjonale kreftstrategi er i tråd med Europe’s Beating Cancer Plan (EUs plan for å bekjempe kreft), med fokus på forebygging, behandlingskvalitet, pasientfokus og en forbedret livskvalitet.
Norge kommer på sjetteplass på Tobacco Control Scale i 2021, og utmerker seg med røykfrie miljøer og kampanjer mot tobakk. Myndighetenes nye strategi mot røyking forsøker å skape en tobakksfri generasjon og inkluderer ulike initiativer, inkludert et nasjonalt antirøykeprogram, økte avgifter, ytterligere beskyttelsestiltak mot passiv røyking, reduksjon i markedsføring av og eksponering for tobakksprodukter i sosiale medier og utvidet rapporteringsplikt for tobakksbransjen.
Norge har tatt i bruk ulike tiltak for å redusere alkoholforbruket, inkludert et restriktivt lisenssystem, et statseid alkoholmonopol for alkoholholdige drikkevarer med en alkoholprosent over 4,75 %, forbud mot alkoholreklame på TV og i sosiale medier, høye avgifter og aldersgrenser. Den nasjonale alkoholstrategien, som har blitt forlenget frem til 2030, har som mål å redusere alkoholforbruket med 20 % i tråd med WHOs mål innen 2030.
Norge har tatt i bruk strategier som fokuserer på de viktigste miljømessige risikofaktorene. Norges gjennomsnittlige eksponering for PM2.5 sank med 42 % fra 2000 til 2020 til 6 μg/m³ – halvparten av EU-gjennomsnittet (12 μg/m³). Luftforurensning skal reduseres via redusert bilbruk, subsidier for renere vedovner og elektriske dockingstasjoner for cruiseskip.
Norge er en leder innen koordineringsarbeid for å forebygge kreft. Ifølge modellingsarbeid utført av OECDs Strategic Public Health Planning (SPHeP), kan en oppnåelse av spesifikke risikofaktorer for kreft i Norge forebygge mer enn tusen nye kreftdiagnoser fra 2023 til 2050. Det største potensialet er en reduksjon i alkohol- og tobakkforbruket, der 13 104 og 8729 krefttilfeller kan forebygges.
